Prosentpoeng

Prosentpoeng er et begrep som dukker opp når valgresultatet presenteres. Slik også ved det nettopp avholdte kommunevalget. Noen journalister fristes også her av forenklingslysten ved å ta bort "poeng" i ordet. De fleste av oss skjønner likevel hva som menes, men med de store endringene for noen partier ved årets valg, er det fristende å eksemplifisere hva forskjellen i begrepene prosentpoeng og prosent faktisk er.

Begge beskriver endringer fra forrige valg.
For SV og FrP var dette hhv -2 og -6,1 prosentpoeng, mens det for Høyre var 8,7 prosentpoeng.
I prosent mistet imidlertid SV ca 33 prosent av stemmene (ned fra 6,1 % til 4,1 %). FrP mistet ca 35 prosent (ned fra 17,5 til 11,4). Tilsvarende fikk Høyre 45 prosent flere stemmer med sin oppgang fra 19,3 til 28 %.

Slik jeg ser det kunne riktig bruk av prosentvis endring ved årets valg vært god tilleggsinformasjon om de store utslagene vi fikk og understreket det faktiske forhold om valgvinnere og -tapere.
Likevel er nok prosentpoeng begrepet som gjør seg best.

Her er forklaringen av begrepet som jeg fant på Wikipedia:
Prosentpoeng eller prosentenhet brukes til å angi den absolutte endringen mellom to prosentverdier. For eksempel er en endring fra 16 prosent til 20 prosent en økning på 4 prosentpoeng. Samtidig er det en relativ økning på 25 prosent, siden 4 er 25 prosent av 16. Prosentpoeng deles videre inn i basispunkter eller basispoeng, der 100 basispunkter er 1 prosentpoeng.[1]
I sammenheng med meningsmålinger så blir dette av og til omtalt feil. Man sier at oppslutningen til et parti går opp med 5 prosent når det egentlig er 5 prosentpoeng

VM i friidrett

Jeg studerte på idrettshøgskolen tidlig på 1970-tallet og fikk naturlig nok innføring i de fleste idretter. Da læreren i friidrett, Arne Nytrø, skulle lære oss å kaste kule, innledet han leksjonen med å be oss ta opp kulen på 7,5 kg og skritte opp 20 meter fra ringen den skulle kastes fra. Deretter ble vi bedt om å snu oss og se tilbake på ringen. "Så langt kaster de beste i verden kula", forklarte Nytrø, mens vi sto og kjente på hvor tung den var.

I dag kaster de enda lenger og er mye bedre i de fleste grener innen friidrett og det ligger en enorm innsats bak.
Personlig er jeg mest imponert over 10- og 7-kjemperne, som må være jevnt god i så mange øvelser. Noen av dem er så gode at de kunne ha vært i norgestoppen i flere enkeltøvelser.
Ellers er konkurransene i seg selv spennende, selv om tålmodigheten kan bli satt noe på prøve hos meg i maraton. Jeg tenker faktisk at et slikt løp inne i mellom må oppleves kjedelig for de som løper også. For ikke å snakke om 50 km kappgang.
I årets VM ble trestegkonkurransen veldig morsom med et nytt ess som hoppet opp mot 18-meters grensen. Fantastisk av en 21 åring.

Så har vi Bolt da med sin hurtighet og sin stil, som satte et verdig punktum for årets VM med verdensrekorden på 4X100 meter, som han tok sammen med lagkameratene fra Jamaica.

At Norge og de øvrige nordiske land er små nasjoner, får man en bekreftelse på i et slikt mesterskap. "Vi er så få her i landet", danner basis her også. Vi har ikke så mange å ta av.
Gledelig er det derfor at vi har utøvere som når finalen i sin øvelse.

Og selvsagt er vi skuffet sammen med Andreas Torkhildsen over at det ble "bare" sølv i spydkast. Han har jo kapasiteten inne til å ta gull.
Nå må vi vente til OL i London i 2012.