VM i friidrett

Jeg studerte på idrettshøgskolen tidlig på 1970-tallet og fikk naturlig nok innføring i de fleste idretter. Da læreren i friidrett, Arne Nytrø, skulle lære oss å kaste kule, innledet han leksjonen med å be oss ta opp kulen på 7,5 kg og skritte opp 20 meter fra ringen den skulle kastes fra. Deretter ble vi bedt om å snu oss og se tilbake på ringen. "Så langt kaster de beste i verden kula", forklarte Nytrø, mens vi sto og kjente på hvor tung den var.

I dag kaster de enda lenger og er mye bedre i de fleste grener innen friidrett og det ligger en enorm innsats bak.
Personlig er jeg mest imponert over 10- og 7-kjemperne, som må være jevnt god i så mange øvelser. Noen av dem er så gode at de kunne ha vært i norgestoppen i flere enkeltøvelser.
Ellers er konkurransene i seg selv spennende, selv om tålmodigheten kan bli satt noe på prøve hos meg i maraton. Jeg tenker faktisk at et slikt løp inne i mellom må oppleves kjedelig for de som løper også. For ikke å snakke om 50 km kappgang.
I årets VM ble trestegkonkurransen veldig morsom med et nytt ess som hoppet opp mot 18-meters grensen. Fantastisk av en 21 åring.

Så har vi Bolt da med sin hurtighet og sin stil, som satte et verdig punktum for årets VM med verdensrekorden på 4X100 meter, som han tok sammen med lagkameratene fra Jamaica.

At Norge og de øvrige nordiske land er små nasjoner, får man en bekreftelse på i et slikt mesterskap. "Vi er så få her i landet", danner basis her også. Vi har ikke så mange å ta av.
Gledelig er det derfor at vi har utøvere som når finalen i sin øvelse.

Og selvsagt er vi skuffet sammen med Andreas Torkhildsen over at det ble "bare" sølv i spydkast. Han har jo kapasiteten inne til å ta gull.
Nå må vi vente til OL i London i 2012.