EU og fredsprisen

I dag 10. desember 2012 ble Nobels fredspris gitt til EU.
Jeg har stor sans for at snart 70 år uten storkrig i Europa markeres på denne måten.
Mine besteforeldre levde under 1. verdenskrig og mine foreldre var i 20-årene under 2. verdenskrig.
Begge generasjoner før meg opplevde altså krigen. Ute i Europa var det grusomt.
1. verdenskrig var imidlertid på "god avstand" fra Norge. Her mistet eksempelvis Frankrike 1,1 millioner soldater i skyttergravskrigen mot Tyskland.
2. verdenskrig kom oss mye nærmere. Norge håpet nok i utgangspunktet å stå helt utenfor den også, men slik ble det ikke etter hendelsene 9. april 1940. Min far deltok som offiser i trefninger med tyske enheter ved Haga bru like nord for Støren så sent som den 27. april.

Siden 8. mai 1945 har vi ikke opplevd krig på norsk jord, men den kalde krigen mellom NATO-land og land i Warzawa-pakten (med Sovjet-unionen i førersetet) opplevde til og med jeg som merkbar i mine ungdomsår og med beredskapen vi hadde ved militærtjeneste i Brigaden i Nord-Norge.
Med Berlin-murens fall ble det hele forandret til det positive og dagens EU er nok betinget av det samlede Tyskland vi da fikk.

NATO sin rolle som motkraft mot Warzawa-pakten, Berlin-murens fall og dagens gjensidige forpliktelser mellom land i EU, gir jeg hovedæren for at Europa har hatt fravær av storkrig i min levetid.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel siterte på TV i kveld fra en av talene under prisutdelingen tidligere i dag, hvor forskjellen på krig og fred ble beskrevet slik (visstnok opprinnelig et sitat fra historikeren Herodot, som levde  på antikkens tid for ca 2500 år siden):
"I krigsid begraver fedre sine sønner. I fredstid begraver sønner sine fedre".