Senior

Senior! Bloggen min har fått navn. Jeg er 60 år, far og bestefar, mine foreldre ville vært over 90 hvis de fortsatt hadde levd. Hver enkelt av opplysningene foran forteller at jeg i hvert fall ikke er junior lenger. Altså senior.

På arbeidsplassen min har jeg 25 års ansiennitet. Av 350 ansatte er det kanskje 20 som er eldre enn meg. De fleste slutter på AFP ved fylte 62. Noen til har jobbet i flere år enn meg fordi de begynte tidligere, men i forhold til de fleste er jeg senior i arbeidslivet også.

Senior. ”Nå har vi rykket opp én divisjon”. Det var en jevngammel og fotballinteressert svoger av meg som plasserte oss i hiarkiet etter at vi omtrent på samme tid hadde mistet vår sist gjenlevende forelder. ”Det er rart å være eldst”, sa en onkel av meg da min bestefar gikk bort, 99 år gammel. Han var selv 68 og for meg en senior.

Eldre. ”Vi eldre over 50 år”. For noen år siden var det fristende for noen å ta med ”halvparten” av Norges befolkning for å fremme eldresaken. Siden datidens statsminister Kjell Magne Bondevik nettopp hadde fylt 50, ble han også tatt med av initiativtakerne for å fremme den gode sak. Det er som kjent noen år siden Bondevik var statsminister og jeg skulle straks selv fylle 50. ”Vi eldre over 50 år ”. Jeg måtte ta et oppgjør med begrepet og valgte å gå i opposisjon. Vi blir riktignok eldre for hver dag og hvert år som går, men jeg kunne vel ikke kategoriseres som ”eldre” så snart jeg fylte 50. Greit nok om barn gjør det, jeg husker jo selv hvordan 30-årige familiefedre (med hatt) ble oppfattet av meg selv da jeg var guttunge. Men ikke i sin allminnelighet vel ? I dag holder jeg fortsatt fast på at det er når 7-tallet kommer først at en slik betegnelse er på sin plass – i sin allminnelighet. ”Det er rart å skrive 7-tallet først”, sa en god venn av familien. Kanskje alderen tynget litt for 70-åringen, som nå er 80 og fortsatt sprek.

Vi lander på ”senior”, et brukbart fundament når man først våger seg på nettet med en blogg.