Lørdag den 3. november arrangerte treningssenteret jeg bruker på Lillestrøm sykkelmaraton til inntekt for kreftsakens "Rosa sløyfe"-aksjon. 16 trimmere satte seg på sykkelen kl. 10 og tråkket fram til klokken 13.20, kun avbrutt av korte matpauser m.m. 3 instruktører tok hver sin time som motivator. Som deltaker gikk det hele for min del greitt, men jeg må innrømme at jeg startet forsiktig med tanke på de drøye tre timene vi hadde foran oss på sykkelsetet.
Salg av kaffe og hjembakte kaker og loddsalg inngikk i opplegget.
"Alle bekker små blir til en stor å", heter det og den lille potten som kom inn utgjør altså sin del av de mange millioner som gis til kreftforeningens gjennom "Rosa sløyfe"-aksjonen, som har behandling/forebygging av brystkreft som hovedformål.
Flott tiltak og god sportsånd.
Og her er linken til kampanjen:
http://www.rosasloyfe.no/
søndag 4. november 2012
onsdag 31. oktober 2012
VAMP
"Liten fuggel" ble spilt to ganger på kveldens konsert på Lillestrøm kultursenter, som var starten på en turné VAMP nå legger ut på. Ca 400 personer i en fullsatt Teatersal storkoste seg og fikk selv skryt fra scenen for applausen og feed-backen de ga bandet. (Jeg også synes publikum i salen var flott i sine tilbakemeldinger.)
VAMP trives på scenen og showet er av god, gammel karakter med fine overganger fra rolige til hurtige rytmer, og bruk av et utall instrumenter. (Ikke helt hverdagskost at sologitaristen håndterer trompet).
Med Odin Staveland, trommeslager Torstein Lofthus og færøyske Eivør Pálsdóttir er bandet forsterket fra sist jeg så dem. Odins "Liten fuggel" tar man jo med seg inn i nattesøvnen. Flott var det også å høre Eivør med rytmer og bruk av tromme på høyde med vår egen Mari Boine.
Alt i alt: Fin blanding av gammelt og nytt. En flott opplevelse med et av norges beste live-band.
Første del av turnéen pågår 31. okt - 8. des. Stor etterspørsel gjør at ny runde starter 13. februar.
Her er turnéprogrammet før jul:
http://www.vamp.no/konsertene/
VAMP trives på scenen og showet er av god, gammel karakter med fine overganger fra rolige til hurtige rytmer, og bruk av et utall instrumenter. (Ikke helt hverdagskost at sologitaristen håndterer trompet).
Med Odin Staveland, trommeslager Torstein Lofthus og færøyske Eivør Pálsdóttir er bandet forsterket fra sist jeg så dem. Odins "Liten fuggel" tar man jo med seg inn i nattesøvnen. Flott var det også å høre Eivør med rytmer og bruk av tromme på høyde med vår egen Mari Boine.
Alt i alt: Fin blanding av gammelt og nytt. En flott opplevelse med et av norges beste live-band.
Første del av turnéen pågår 31. okt - 8. des. Stor etterspørsel gjør at ny runde starter 13. februar.
Her er turnéprogrammet før jul:
http://www.vamp.no/konsertene/
onsdag 1. februar 2012
"En ny verden"
Siden forrige innlegg ble skrevet har vi flyttet til Lillestrøm, hvor vi etter ca 2 måneders botid finner oss godt tilrette.
Flytting fra Vestlandet til Østlandet på denne årstid, har for meg bl.a. medført at stilongs er tatt i bruk til hverdags for første gang på 25 år. Det er nemlig en god del kaldere her vinters tid. Vi satser imidlertid på å få tilbakebetalt i godt monn i sommersesongen, som vel er best i hele landet på Østlandet (?).
En annen ikke ubetydelig endring er overgangen fra enebolig til leilighet. Selv om vi føler vi har god plass rundt oss, er jo lagerplassen vesentlig mindre og dermed garasjeboden ganske full. "Det tar et par års tid før det ordner seg", fikk jeg vite av en nabo som hadde opplevd samme problemstilling for noen år siden. Folkene hos flyttebyrået hadde erfaring med at flytting fra enebolig til leilighet gjorde at mye havnet på lager hos dem (etter noen uker med prøving og feiling). Det har vi unngått.
Når det gjelder trening er overgangen stor. Jeg likte meg godt i Tokheimslia i Odda, på vei oppover i rolig tempo (med høy puls), enten jeg stoppet på Røynhogg (45 minutter) eller "825". Her på Lillestrøm er det gode løyper for både gåing/løping og sykling, men det er veldig flatt i nærmiljøet for en som ønsker å få opp pulsen uten altfor høyt tempo. Romeriksåsen og Østmarka er heldigvis ikke langt unna. Skisesongen gir også store muligheter for trening. Pt er det silkeføre.
Overskriften gjelder også det som skjedde akkurat i dag - første gang på spinning.
Hva spinning er opplyser Wikipedia:
"Spinning er en form for kondisjonstrening hvor deltakerne trener i lag på spesialbygde kondisjonssykler, ofte kalt spinningsykler. Treningen foregår vanligvis på treningssentre der laget blir ledet av en instruktør gjennom et planlagt forløp av sykling til musikk. Treningen kan også kalles innendørs sykling".
Det var naboen jeg nevner over som inviterte meg til treningsstudioet, 4 minutters spasertur fra der vi bor. Han har trolig fått en til med på laget.
Møtet med en fin instruktør og en fin gjeng medsyklister er nok viktig for det gode heletsinntrykket. Nevnes bør kanskje vaffelserveringen etter treningsøkta. Økta varte i 45 minutter og jeg satt/sto og tråkket med en god opplevelse om at dette var god trening som ga gode assosiasjoner til Tokheimslia og Røynhogg.
Flytting fra Vestlandet til Østlandet på denne årstid, har for meg bl.a. medført at stilongs er tatt i bruk til hverdags for første gang på 25 år. Det er nemlig en god del kaldere her vinters tid. Vi satser imidlertid på å få tilbakebetalt i godt monn i sommersesongen, som vel er best i hele landet på Østlandet (?).
En annen ikke ubetydelig endring er overgangen fra enebolig til leilighet. Selv om vi føler vi har god plass rundt oss, er jo lagerplassen vesentlig mindre og dermed garasjeboden ganske full. "Det tar et par års tid før det ordner seg", fikk jeg vite av en nabo som hadde opplevd samme problemstilling for noen år siden. Folkene hos flyttebyrået hadde erfaring med at flytting fra enebolig til leilighet gjorde at mye havnet på lager hos dem (etter noen uker med prøving og feiling). Det har vi unngått.
Når det gjelder trening er overgangen stor. Jeg likte meg godt i Tokheimslia i Odda, på vei oppover i rolig tempo (med høy puls), enten jeg stoppet på Røynhogg (45 minutter) eller "825". Her på Lillestrøm er det gode løyper for både gåing/løping og sykling, men det er veldig flatt i nærmiljøet for en som ønsker å få opp pulsen uten altfor høyt tempo. Romeriksåsen og Østmarka er heldigvis ikke langt unna. Skisesongen gir også store muligheter for trening. Pt er det silkeføre.
Overskriften gjelder også det som skjedde akkurat i dag - første gang på spinning.
Hva spinning er opplyser Wikipedia:
"Spinning er en form for kondisjonstrening hvor deltakerne trener i lag på spesialbygde kondisjonssykler, ofte kalt spinningsykler. Treningen foregår vanligvis på treningssentre der laget blir ledet av en instruktør gjennom et planlagt forløp av sykling til musikk. Treningen kan også kalles innendørs sykling".
Det var naboen jeg nevner over som inviterte meg til treningsstudioet, 4 minutters spasertur fra der vi bor. Han har trolig fått en til med på laget.
Møtet med en fin instruktør og en fin gjeng medsyklister er nok viktig for det gode heletsinntrykket. Nevnes bør kanskje vaffelserveringen etter treningsøkta. Økta varte i 45 minutter og jeg satt/sto og tråkket med en god opplevelse om at dette var god trening som ga gode assosiasjoner til Tokheimslia og Røynhogg.
onsdag 14. september 2011
Prosentpoeng
Prosentpoeng er et begrep som dukker opp når valgresultatet presenteres. Slik også ved det nettopp avholdte kommunevalget. Noen journalister fristes også her av forenklingslysten ved å ta bort "poeng" i ordet. De fleste av oss skjønner likevel hva som menes, men med de store endringene for noen partier ved årets valg, er det fristende å eksemplifisere hva forskjellen i begrepene prosentpoeng og prosent faktisk er.
Begge beskriver endringer fra forrige valg.
For SV og FrP var dette hhv -2 og -6,1 prosentpoeng, mens det for Høyre var 8,7 prosentpoeng.
I prosent mistet imidlertid SV ca 33 prosent av stemmene (ned fra 6,1 % til 4,1 %). FrP mistet ca 35 prosent (ned fra 17,5 til 11,4). Tilsvarende fikk Høyre 45 prosent flere stemmer med sin oppgang fra 19,3 til 28 %.
Slik jeg ser det kunne riktig bruk av prosentvis endring ved årets valg vært god tilleggsinformasjon om de store utslagene vi fikk og understreket det faktiske forhold om valgvinnere og -tapere.
Likevel er nok prosentpoeng begrepet som gjør seg best.
Her er forklaringen av begrepet som jeg fant på Wikipedia:
Prosentpoeng eller prosentenhet brukes til å angi den absolutte endringen mellom to prosentverdier. For eksempel er en endring fra 16 prosent til 20 prosent en økning på 4 prosentpoeng. Samtidig er det en relativ økning på 25 prosent, siden 4 er 25 prosent av 16. Prosentpoeng deles videre inn i basispunkter eller basispoeng, der 100 basispunkter er 1 prosentpoeng.[1]
I sammenheng med meningsmålinger så blir dette av og til omtalt feil. Man sier at oppslutningen til et parti går opp med 5 prosent når det egentlig er 5 prosentpoeng
Begge beskriver endringer fra forrige valg.
For SV og FrP var dette hhv -2 og -6,1 prosentpoeng, mens det for Høyre var 8,7 prosentpoeng.
I prosent mistet imidlertid SV ca 33 prosent av stemmene (ned fra 6,1 % til 4,1 %). FrP mistet ca 35 prosent (ned fra 17,5 til 11,4). Tilsvarende fikk Høyre 45 prosent flere stemmer med sin oppgang fra 19,3 til 28 %.
Slik jeg ser det kunne riktig bruk av prosentvis endring ved årets valg vært god tilleggsinformasjon om de store utslagene vi fikk og understreket det faktiske forhold om valgvinnere og -tapere.
Likevel er nok prosentpoeng begrepet som gjør seg best.
Her er forklaringen av begrepet som jeg fant på Wikipedia:
Prosentpoeng eller prosentenhet brukes til å angi den absolutte endringen mellom to prosentverdier. For eksempel er en endring fra 16 prosent til 20 prosent en økning på 4 prosentpoeng. Samtidig er det en relativ økning på 25 prosent, siden 4 er 25 prosent av 16. Prosentpoeng deles videre inn i basispunkter eller basispoeng, der 100 basispunkter er 1 prosentpoeng.[1]
I sammenheng med meningsmålinger så blir dette av og til omtalt feil. Man sier at oppslutningen til et parti går opp med 5 prosent når det egentlig er 5 prosentpoeng
mandag 5. september 2011
VM i friidrett
Jeg studerte på idrettshøgskolen tidlig på 1970-tallet og fikk naturlig nok innføring i de fleste idretter. Da læreren i friidrett, Arne Nytrø, skulle lære oss å kaste kule, innledet han leksjonen med å be oss ta opp kulen på 7,5 kg og skritte opp 20 meter fra ringen den skulle kastes fra. Deretter ble vi bedt om å snu oss og se tilbake på ringen. "Så langt kaster de beste i verden kula", forklarte Nytrø, mens vi sto og kjente på hvor tung den var.
I dag kaster de enda lenger og er mye bedre i de fleste grener innen friidrett og det ligger en enorm innsats bak.
Personlig er jeg mest imponert over 10- og 7-kjemperne, som må være jevnt god i så mange øvelser. Noen av dem er så gode at de kunne ha vært i norgestoppen i flere enkeltøvelser.
Ellers er konkurransene i seg selv spennende, selv om tålmodigheten kan bli satt noe på prøve hos meg i maraton. Jeg tenker faktisk at et slikt løp inne i mellom må oppleves kjedelig for de som løper også. For ikke å snakke om 50 km kappgang.
I årets VM ble trestegkonkurransen veldig morsom med et nytt ess som hoppet opp mot 18-meters grensen. Fantastisk av en 21 åring.
Så har vi Bolt da med sin hurtighet og sin stil, som satte et verdig punktum for årets VM med verdensrekorden på 4X100 meter, som han tok sammen med lagkameratene fra Jamaica.
At Norge og de øvrige nordiske land er små nasjoner, får man en bekreftelse på i et slikt mesterskap. "Vi er så få her i landet", danner basis her også. Vi har ikke så mange å ta av.
Gledelig er det derfor at vi har utøvere som når finalen i sin øvelse.
Og selvsagt er vi skuffet sammen med Andreas Torkhildsen over at det ble "bare" sølv i spydkast. Han har jo kapasiteten inne til å ta gull.
Nå må vi vente til OL i London i 2012.
I dag kaster de enda lenger og er mye bedre i de fleste grener innen friidrett og det ligger en enorm innsats bak.
Personlig er jeg mest imponert over 10- og 7-kjemperne, som må være jevnt god i så mange øvelser. Noen av dem er så gode at de kunne ha vært i norgestoppen i flere enkeltøvelser.
Ellers er konkurransene i seg selv spennende, selv om tålmodigheten kan bli satt noe på prøve hos meg i maraton. Jeg tenker faktisk at et slikt løp inne i mellom må oppleves kjedelig for de som løper også. For ikke å snakke om 50 km kappgang.
I årets VM ble trestegkonkurransen veldig morsom med et nytt ess som hoppet opp mot 18-meters grensen. Fantastisk av en 21 åring.
Så har vi Bolt da med sin hurtighet og sin stil, som satte et verdig punktum for årets VM med verdensrekorden på 4X100 meter, som han tok sammen med lagkameratene fra Jamaica.
At Norge og de øvrige nordiske land er små nasjoner, får man en bekreftelse på i et slikt mesterskap. "Vi er så få her i landet", danner basis her også. Vi har ikke så mange å ta av.
Gledelig er det derfor at vi har utøvere som når finalen i sin øvelse.
Og selvsagt er vi skuffet sammen med Andreas Torkhildsen over at det ble "bare" sølv i spydkast. Han har jo kapasiteten inne til å ta gull.
Nå må vi vente til OL i London i 2012.
søndag 28. august 2011
Trening
Etter en del reisefravær, er det godt å komme tilbake til vante omgivelser og mer faste aktiviteter. Dette gjelder bl.a. fysisk trening, som jeg synes er lettes å holde i gang når man befinner seg i kjent terreng.
En tur i helt nytt terreng ble det imidlertid for meg i sommer med turen til Nona, høyeste fjelltopp på Grytøy, drøyt 1000 moh. Dette er en dagstur med ganske sterk stigning og delvis gang i ur på slutten, men oppe på toppen blir du belønnet med en fantastisk utsikt over selve Grytøy og havområdet mellom Andøy og Hinnøy. Turen har stått på dagsorden i mange år, og det er veldig hyggelig å se tilbake på at jeg kunne realisere dette i sommer. Takk til Tore Varmedal, som var med som kjentmann og turkamerat.
Litt sprek følte jeg meg faktisk da jeg tok matpausen oppe på toppen. Men også her fant jeg "et søskenbarn på Gjøvik" da jeg bladde i boka man kan skrive seg inn i: En 80-åring hadde gjort sin 49. og 50. tur denne sommeren. "Dette blir nok min siste tur hit opp", hadde 80-åringen skrevet i boka, bak tallet 50.
Tilbake til hverdagen er det altså de faste turene som nå tilstrebes tatt ofte nok til at man kjenner det gjør godt. Sommerens mål er å gå "De fem fjellturer" opp til 5 fjelltopper i nærområdet, 4 av dem ca 1400 moh. I skrivende stund gjenstår de to lengste. Sist jeg tok alle fem på en sommer var i 2006 og det er godt å kjenne at det ikke er tyngre i år.
For meg er trening plussaktivitet,som bringer meg inn i en positiv spiral med økt overskudd og både fysisk og psykisk velvære. Det kan likevel være perioder det er tungt å komme i gang, dersom treningsavbruddet blir for langt. Regelmessighet blir således et treningsmål i seg selv.
Med årene er jeg også blitt flinkere til å starte rolig ut, både med treningen generelt og på hver enkelt tur. Jeg må også erkjenne at hardt underlag tærer mer på kroppen enn tidligere og unngår derfor dette.
Jeg synes det er greit å gå i litt stigning, slik at hjertefrekvensen øker uten at tempoet nødvendigvis må være stort. I de senere år har jeg hatt stor glede av å bruke pulsklokke til å regulere intensiteten. En treningstur trenger ikke være lenger enn 30 minutters gange i stigning, men blir gjerne litt lenger. Jeg har forøvrig stor sans for innfalssvinkelen til trim, som ble lansert for mange år siden: 50 meter gang - 50 meter jogg, intervalltrening. Som en start.
Intervalltrening i en helt annen divisjon sto også på dagsorden for en 18-årig skiløper, som trente i samme lia som jeg gikk i sommer. I løpet av treningsøkten passerte han meg 8 ganger på vei opp, og like mange ganger ned. Det virket som han koste seg også.
En tur i helt nytt terreng ble det imidlertid for meg i sommer med turen til Nona, høyeste fjelltopp på Grytøy, drøyt 1000 moh. Dette er en dagstur med ganske sterk stigning og delvis gang i ur på slutten, men oppe på toppen blir du belønnet med en fantastisk utsikt over selve Grytøy og havområdet mellom Andøy og Hinnøy. Turen har stått på dagsorden i mange år, og det er veldig hyggelig å se tilbake på at jeg kunne realisere dette i sommer. Takk til Tore Varmedal, som var med som kjentmann og turkamerat.
Litt sprek følte jeg meg faktisk da jeg tok matpausen oppe på toppen. Men også her fant jeg "et søskenbarn på Gjøvik" da jeg bladde i boka man kan skrive seg inn i: En 80-åring hadde gjort sin 49. og 50. tur denne sommeren. "Dette blir nok min siste tur hit opp", hadde 80-åringen skrevet i boka, bak tallet 50.
Tilbake til hverdagen er det altså de faste turene som nå tilstrebes tatt ofte nok til at man kjenner det gjør godt. Sommerens mål er å gå "De fem fjellturer" opp til 5 fjelltopper i nærområdet, 4 av dem ca 1400 moh. I skrivende stund gjenstår de to lengste. Sist jeg tok alle fem på en sommer var i 2006 og det er godt å kjenne at det ikke er tyngre i år.
For meg er trening plussaktivitet,som bringer meg inn i en positiv spiral med økt overskudd og både fysisk og psykisk velvære. Det kan likevel være perioder det er tungt å komme i gang, dersom treningsavbruddet blir for langt. Regelmessighet blir således et treningsmål i seg selv.
Med årene er jeg også blitt flinkere til å starte rolig ut, både med treningen generelt og på hver enkelt tur. Jeg må også erkjenne at hardt underlag tærer mer på kroppen enn tidligere og unngår derfor dette.
Jeg synes det er greit å gå i litt stigning, slik at hjertefrekvensen øker uten at tempoet nødvendigvis må være stort. I de senere år har jeg hatt stor glede av å bruke pulsklokke til å regulere intensiteten. En treningstur trenger ikke være lenger enn 30 minutters gange i stigning, men blir gjerne litt lenger. Jeg har forøvrig stor sans for innfalssvinkelen til trim, som ble lansert for mange år siden: 50 meter gang - 50 meter jogg, intervalltrening. Som en start.
Intervalltrening i en helt annen divisjon sto også på dagsorden for en 18-årig skiløper, som trente i samme lia som jeg gikk i sommer. I løpet av treningsøkten passerte han meg 8 ganger på vei opp, og like mange ganger ned. Det virket som han koste seg også.
lørdag 23. juli 2011
Oslo 22. juli
Vi er i Oslo 22. juli og tar oss en tur til sentrum. Underveis til kaféen på VG-passasjen (som ligger vis-a-vis Regjeringskvartalet) får jeg en innskytelse om å foreslå at min kone og jeg heller går på restauranten Apotheket på St Olavs plass. En times tid senere går vi ut på gata og befinner oss ca 200 meter fra Regjeringskvartalet. Klokken er 1526. Så smeller det. Et fryktelig brak. Kunne det være et tordenskrall ? Neppe.
Så vender vi blikket mot Akersgata og ser folkeansamlingen, alle med blikket mot Regjeringskvartalet. Vi blir stående en stund og beveger oss etter hvert langs baksiden av VG-huset, hvor enda flere mennesker samler seg. Ryktene svirrer. Hva har skjedd? Eksplosjon ? Bombe? En forbipasserende forteller at høyblokka er blåst i filler og gir oss første indikasjon på hva som har hendt. Jeg ringer en svoger for å sjekke om det er kommet noe på nettet, men det er for tidlig.
Så kommer politiet og smått om senn avsperres området. Nede ved Tinghuset er noen allerede i ferd med å samle knuste vindusglass som ligger på fortauet. Vi får beskjed om at trikken vi venter på er stanset inntil videre og får etter en tid tak i en drosje som tar oss hjem.
På TV kommer etter hvert de grusomme realiteter for dagen og dagen etter våkner vi opp til de fryktelige tapstallene på Utøya.
Vi dropper en planlagt tur til sentrum lørdag, men jeg tar turen bort til Baker Hansen på Adamstuen, hvor en ungdom er alene på jobb denne lørdagen. Jeg blar gjennom avisene som er tilgjengelig der. Hovedoppslaget er det samme. VG har ekstrautgave. - Hvordan har du det i dag, spør ekspeditøren meg. Selv opplever hun det litt skummelt å være alene på jobb. - Det er så få kunder i dag og nesten ingen biler som kjører forbi, sier hun. Med andre ord en stille by. Dagen derpå.
Nå gjelder det å få klarhet i hva som har skjedd og hvorfor.
Men Norge vil nok aldri bli helt det samme fra i dag.
Så vender vi blikket mot Akersgata og ser folkeansamlingen, alle med blikket mot Regjeringskvartalet. Vi blir stående en stund og beveger oss etter hvert langs baksiden av VG-huset, hvor enda flere mennesker samler seg. Ryktene svirrer. Hva har skjedd? Eksplosjon ? Bombe? En forbipasserende forteller at høyblokka er blåst i filler og gir oss første indikasjon på hva som har hendt. Jeg ringer en svoger for å sjekke om det er kommet noe på nettet, men det er for tidlig.
Så kommer politiet og smått om senn avsperres området. Nede ved Tinghuset er noen allerede i ferd med å samle knuste vindusglass som ligger på fortauet. Vi får beskjed om at trikken vi venter på er stanset inntil videre og får etter en tid tak i en drosje som tar oss hjem.
På TV kommer etter hvert de grusomme realiteter for dagen og dagen etter våkner vi opp til de fryktelige tapstallene på Utøya.
Vi dropper en planlagt tur til sentrum lørdag, men jeg tar turen bort til Baker Hansen på Adamstuen, hvor en ungdom er alene på jobb denne lørdagen. Jeg blar gjennom avisene som er tilgjengelig der. Hovedoppslaget er det samme. VG har ekstrautgave. - Hvordan har du det i dag, spør ekspeditøren meg. Selv opplever hun det litt skummelt å være alene på jobb. - Det er så få kunder i dag og nesten ingen biler som kjører forbi, sier hun. Med andre ord en stille by. Dagen derpå.
Nå gjelder det å få klarhet i hva som har skjedd og hvorfor.
Men Norge vil nok aldri bli helt det samme fra i dag.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
