Hurtigruta

"Hurtigruten - minutt for minutt" på NRK2, hvor vi fulgte MS NORDNORGE fra Bergen til Kirkene i perioden 16. - 22. juni, skal ha hatt nær 3 millioner seere totalt. Jeg var blant dem som ofte var innom kulturkanalen til NRK disse dagene, både sent og tidlig.

Hurtigruta har eksistert siden 1893, da pioner og kaptein Richard With tok til orde for at det måtte være mulig å opprette en rute langs kysten mellom Sør-Norge og Nord-Norge. Den største utfordringen var nok skipsfart innaskjærs de mørke nettene vinterstid. Men slik ble altså landsdeler og spesielt steder langs kysten nordpå bundet sammen.
Dagens MS NORDNORGE fra 1997 er fjerde generasjon siden det første (damp)skipet med dette navn ble satt inn i ruten i 1924 og vi opplever selvsagt i dag en helt annen standard på skipene enn de opprinnelige.

Når det gjelder betydningen hurtigruta har hatt, spesielt nordpå, sier visesangeren Halvdan Sivertsen det som har vært et faktum for mange med sangen "Bare hurtigruta går", hvor et av versene lyder:

Stormen står inn fra Saltenfjord
Han slår og han slit og han rive
Herregud kor sterk og stor
Nu står han oss visst etter livet
Strømmen går og togan står
Og flyan må dem tjore
Fjellet stengte dem i går
Og bilan e helt utpå jordet
Bare hurtigruta går.

Jeg har erfaring med at det (nesten) går an å stille klokka etter når hurtigruta passerer Toppsundet/Grytøy to ganger daglig på vei nordover til Harstad ved 6-tida eller sydover fra Harstad rundt 0930. Det er et flott syn når majestetene siger inn eller ut sundet, spesielt på vei sydover mot Risøyrenna.

Et helt personlig forhold har jeg også til en av hurtigrutene, MS Harald Jarl. Den er ikke lenger i drift som hurtigrute (ombygd til lukseriøst cruise-skip med navnet Andrea i 2002), men var ganske ny (1960) da jeg mønstret på i Trondheim som byssegutt i min første sommerjobb i 1964. Sist jeg så skipet i sin opprinnelige form (2001), lå det ved kai i Oslo. Da var fortsatt kunsten til Kaare Espolin Johnson ombord. Disse bildene fins nå på en av de nye hurtigrutene, MS Trollfjord.

Tilbake til 1964, kan jeg trekke frem mange minner. Tre ganger Bergen-Kirkenes tur/retur fulgte jeg skipet. Jeg tror timelønna var under 2 kroner, men vi hadde altså fri kost og losji. Det første skiftet i byssa måtte på kl. 0600. Jobben jeg husker best er den daglige skrellingen av store mengder poteter. Selv om en skrellemaskin gjorde mye av jobben måtte flekkene som var igjen tas med en håndskreller. Og det tok jo sin tid. Et hyggeligere minne er når vi tok ombord ferske bakervarer i Harstad. Da unte vi oss én godbit eller to.

Jeg likte meg så godt at jeg tok sommerjobb i 1965 også, men da var jeg rykket opp til ryddegutt.